Ordet «desinfisering» har blitt brukt mye det siste året. Men hva er egentlig desinfeksjon, hvorfor skal man desinfisere og når bør man gjøre det?
Vi loser deg igjennom det grunnleggende av det du bør vite.
1. Hva er desinfeksjon?
Ifølge Store medisinske leksikon, så er desinfeksjon «en prosess der man utsletter de fleste eller alle mikroorganismer».
Folkehelseinstituttet (FHI) påpeker at det er snakk om å drepe sykdomsfremkallende bakterier og virus.
Desinfeksjon er rett og slett en behandling som eliminerer risikoen for smitteoverføring.
FHI skiller mellom generell desinfeksjon og flekkdesinfeksjon.
Generell desinfeksjon inkluderer alle gjenstander og flater i et rom, mens ved flekkdesinfeksjon desinfiserer du et begrenset område som for eksempel dørhåndtak, heisknapper og bankterminaler.
2. Hvorfor skal man desinfisere?
– Ved å desinfisere drepes opptil 99 % av alle bakterier og virus som finnes i lokalet, sier Thor Egil Bråten, ansvarlig for avdelingen for spesialrenhold hos Agilia.
– Du er dermed garantert et nesten 100 % smittefritt rom, legger han til.
Selv om en enkel måte å drive virusbekjempelse på er å bruke såpe og vann, så kommer du ikke like godt til i kriker og kroker med vanlig renhold.
Ved desinfeksjon er det mye lettere å komme til steder som er vanskelige å nå med klut, og du er dermed mer sikret mot farlige mikroorganismer.
Desinfeksjon er ikke bare veldig effektivt og har en høy dekningsgrad, det går også mye raskere enn såkalt smittevask.
– Det tar mye lengre tid å vaske ned grundig enn å desinfisere samme område, sier Bråten.
3. Når bør man desinfisere?
Vet man at en smittet person har oppholdt seg på området, kan det være lurt å desinfisere for å være sikker på at stedet er så smittefritt som mulig.
Samtidig bør man tenke på hvor mange som bruker stedet, og hvor hyppig området er i bruk.
De største kundene våre er togoperatører, og togsettene som er i bruk hver dag frakter mange passasjerer.
– I disse tider prøver vi å desinfisere togsettene så ofte som mulig. Togene er kun garantert smittefrie frem til første person går på, understreker Bråten.
Desinfeksjonsmiddelet blir nemlig ikke liggende når man desinfiserer, men jobber der og da. Effekten varer til at alle bakterier er drept, men vil ikke ha noe større effekt på nye bakterier som tilføres.
4. Hvilke typer desinfisering finnes?
Det finnes flere måter å desinfisere på. Store norske leksikon skiller mellom varmedesinfeksjon og kjemisk desinfeksjon.
Varmedesinfeksjon foregår for eksempel ved koking eller høy temperatur på vaskemaskin.
Desinfeksjon av klær kan altså gjøres ved å vaske dem på så høy temperatur som mulig i vanlig vaskemaskin. FHI anbefaler å vaske tekstiler på minimum 60 grader.
Kjemisk, eller teknisk, desinfisering inkluderer bruk av blant annet alkohol, fenoler, klor og hydrogenperoksid.
De ulike kjemiske midlene har som regel sitt bruksområde.
5. Hvilken type kjemi bør man bruke?
Når man velger hvilken type kjemi man skal bruke for å desinfisere, må man tenke på hva som faktisk skal desinfiseres. Ulike typer underlag tåler ulike typer kjemiske midler.
– Vi velger å bruke en kjemi det ikke er sprit i, da spriten kan ødelegge underlaget, forteller Bråten.
Hydrogenperoksid og klor kan bleke underlaget, så disse bør man også vurdere hvor skal brukes.
FHI skriver at alkohol og husholdningsklor unntaksvis kan brukes til flekkdesinfeksjon.
Slik desinfiserer vi:
Vi i Agilia er veldig opptatt av å kun bruke miljøvennlige produkter, også når vi desinfiserer. Et av våre hovedmål er at vi ikke skal gjøre skade på verken natur, mennesker eller underlag.
– Den kjemien vi bruker er ikke skadelig, og det er derfor ikke behov for spesielt verneutstyr bortsett fra vernebriller, vernemaske og hansker, sier Bråten.
Han understreker at desinfeksjonsmidlene vi bruker ikke er farlige å puste inn, kun at det kan oppleves ubehagelig. Dette bør allikevel unngås da langtidsvirkningen ikke er belyst ennå.
Vi benytter oss av to ulike typer desinfisering.
Vi har en større maskin som ioniserer kjemikaliene slik at de søker til underlaget og dekker dette totalt på grunn av jordingseffekten.
Den har en tredimensjonal effekt, hvilket vil si at partiklene treffer foran, bak, på siden, over og under alle åpne flater.
Den kommer altså til overalt, også der hvor en klut ikke ville ha kommet til.
Den andre metoden vi bruker er en såkalt fogger, hvor du må være mer nøyaktig.
Den har ikke samme tiltrekningskraft som den ander maskinen, og vil derfor bare desinfisere det du sikter på. Denne er dog veldig god og effektiv å bruke på åpne kontaktflater.
Siden kjemien vi bruker ikke er skadelig, kan toget eller rommet som er desinfisert brukes igjen raskt etter behandling.
Med den ioniserende maskinen tar det kun 10 minutter, mens med foggeren tar det 30 minutter. Denne tiden er satt etter nøye vurdering av lukt og effekt av kjemien.
Det skjer mye på dette området om dagen, og vi samarbeider tett med leverandørene for å få på plass nye produkter som gir en enda bedre garanti og dokumentasjon av virkningen.
Ønsker du å vite mer eller ta kontakt med oss for et tilbud kan du fylle ut et kontaktskjema her.