Jeg har flere ganger vært bekymret og redd for smitte.
Første gangen var i 12.mars i fjor hvor jeg skulle gå i butikken for første gang etter at landet ble stengt. Var det trygt? Skulle jeg bruke hansker? Alle sa at munnbind var unødvendig.
To uker før nedstengingen var jeg på konsert med tusenvis av mennesker, kunne jeg ha fått smitte der? Hva med mine foreldre på rundt 80 år? Hvordan kunne jeg beskytte dem?
Jeg hadde lesestund på Teams med mine barnebarn, slik at vi ikke utsatte hverandre for smitte.
Redd og stolt
Lite visste vi om denne korona – Covid-19 – og om hva det faktisk kunne bety for oss.
Vi så forferdelige bilder fra sykehus fra blant annet i Italia, USA og Kina, og hele Norge ble nedstengt. Den følelsen kommer jeg aldri til å glemme.
Jeg har vært redd, bekymret og faktisk også sint mange ganger dette siste året. Folk som ikke tar hensyn, bryter regler og mener at korona faktisk ikke er farligere enn en vanlig influensa.
Jeg har også vært stolt, glad og engasjert – vi kan klare dette sammen, det er mye omsorg og vilje til å hjelpe hverandre.
Pandemihåndtering
På jobben igangsatte vi beredskapsgrupper både internt og i samarbeid med kunder.
De aller fleste virksomheter måtte oppdatere sine beredskapsplaner til å inkludere pandemihåndtering, det måtte vi også. Vi var på tå og hev døgnet rundt.
Mange av oss har vært heldige og har kunnet jobbe hjemmefra, og mange har fått redusert sin helserisiko gjennom at de har blitt permittert.
Jeg forstår at det har skapt mange problemer både for bedrifter og personer, men de ansatte har ikke blitt pålagt å gå på jobb i smittefarlig miljø.
Hverdagsheltene våre
Da gjenstår de samfunnskritiske rollene – hverdagsheltene våre! De som vi er avhengig av, for at samfunnet skal kunne gå rundt.
250 av disse hverdagsheltene jobber for oss i Agilia.
Togene og stasjonene skal være rene og trygge slik at andre med samfunnskritiske roller og helt nødvendige reiser kommer seg på jobb og dit de skal. Dette i trygge omgivelser.
De 250 ansatte var like bekymret og redde som deg, meg og alle andre den 12. mars i 2020, men de tok sitt samfunnsansvar.
I begynnelsen av pandemien var det mangel på informasjon om smitte måte, og det var stor mangel på smittevernutstyr. Tog og stasjoner ble vasket hver dag!
Nye retningslinjer og rutiner
Vi måtte raskt utarbeide retningslinjer og rutiner for hvordan vi best kunne beskytte de reisende, ombordpersonal på toget og våre ansatte mot det nye viruset.
Vi startet med vaske ned vogner og lokaler med påvist smitte med manuelt arbeid med klut, mopp og riktig renholdskjemi.
Vi har senere utviklet våre metoder og kjemi, og anskaffet utstyr til å redusere arbeidsmengde for å kunne reduser smitterisikoen der folk ferdes.
Vi har høy fokus på hvordan skal vi opprettholde en høy standard på smittereduserende tiltak, også over tid.
En tid vi aldri glemmer
Pandemien vil med tiden bli sterkt redusert, men vi kommer ikke til å glemme denne tiden.
Trolig vil mange ting endre seg i samfunnet vårt etter denne perioden.
Mindre reisevirksomhet, mer hjemmekontor og økt antall nettmøter, mindre klemming og håndhilsning kan være noe av det som endrer seg.
En ting jeg er helt sikker på, er at vi som samfunn vil stille strengere krav til renhold og effekten av denne.
Sterkt dedikerte hverdagshelter i Agilia jobber kontinuerlig med å utvikle de beste løsninger på hvordan vi skal fortsette å skape rene og trygge rom for våre kunder i fremtiden.
Med bakgrunn i at våre medarbeidere stiller i front uansett situasjon, og at vi jobber med kontinuerlig forbedring, er jeg stolt over å kunne si at hele vår organisasjon har som mål om at vårt bidrag i dag og i fremtiden er:
Rene og trygge rom der folk ferdes.
Administrerende direktør i Agilia, Marianne Hillestad